Forbered intervjuene før mørketiden: råd for høsten og vinteren

Høsten gir kortere dager og mindre slingringsmonn

Når dagene blir korte, merker jeg at planleggingen blir viktigere enn noen gang. Om sommeren kan du improvisere, for lyset holder seg langt utover kvelden og folk har tid. Nå må intervjuet ofte passe inn mellom jobb, mørke ettermiddager og dårlig vær, og da kan du ikke bruke den første halvtimen på å finne ut hva du egentlig vil spørre om.

Jeg underviser i lyd, men jeg ser samme mønster hos alle kursdeltakerne: de som kommer godt forberedt til opptaket, bruker mindre tid på tekniske valg og får mer ro i samtalen. Forberedelsen avgjør hvor mye oppmerksomhet du har igjen til den du snakker med, og det hører du tydelig i opptaket.

Denne teksten handler derfor ikke om utstyr, men om arbeidet som skjer ved skrivebordet i dagene før. Tenk på det som en rolig oppvarming til sesongen, med litt tid til å gjøre det grundig.

Start gjerne i dag, ikke dagen før opptaket. Selv en times research fordelt over flere kvelder gir bedre spørsmål enn tre timer i siste liten.

Research som faktisk brukes i samtalen

God research betyr ikke at du skal vite alt om gjesten. Den betyr at du vet nok til å stille spørsmål som viser at du har satt deg inn i saken, og at du kan følge opp når svaret tar en uventet retning. Les det som er skrevet om temaet, finn ut hvem gjesten er i saken, og skriv ned tre eller fire ting du ikke forstår ennå.

Det siste er mest verdt. Det du selv ikke forstår, forstår heller ikke den som ser reportasjen. Spørsmålene som kommer ut av slike hull, er ofte de beste, fordi de tvinger gjesten til å forklare på vanlig språk.

Skriv research på ett ark, ikke i ti dokumenter. Hold det så kort at du kan se over det i bilen eller på bussen før du møter gjesten. Mye av det du finner, kommer aldri med i reportasjen, og det er helt som det skal være.

Avslutt researchen med å formulere en enkel setning om hva saken handler om. Klarer du ikke det, trenger du mer tid før du setter deg ned med spørsmålene.

• Les tre kilder om temaet og noter hva de er uenige om
• Skriv ned det du ikke forstår, som utgangspunkt for spørsmål
• Finn ut hvorfor akkurat denne personen er riktig å snakke med

Åpne spørsmål som får gjesten til å fortelle

Et åpent spørsmål kan ikke besvares med ja eller nei. Det begynner gjerne med hvordan, hva eller fortell om, og det gir gjesten rom til å velge selv hva som er viktig. Mange nybegynnere skriver spørsmål som egentlig er påstander med et spørsmålstegn bak, og da får de korte og stive svar.

Prøv å lese spørsmålene dine høyt hjemme. Hvis du hører at du styrer gjesten mot et bestemt svar, skriv det om. Et godt spørsmål er kort, har én tanke og lar den andre fylle inn resten. Unngå å stille to spørsmål i samme åndedrag, for da svarer folk bare på det siste.

Jeg anbefaler å ha seks til åtte spørsmål, ikke tretti. Flere enn det fristes du til å lese dem opp i rekkefølge, og da slutter du å lytte. De beste oppfølgingene kommer fra det gjesten sier, ikke fra arket ditt.

Legg inn et par spørsmål om konkrete øyeblikk, for eksempel hva som skjedde sist gang noe gikk galt. Det gir historier, og historier er det reportasjen bygger på.

• Bruk hvordan, hva og fortell om som inngang
• Ett spørsmål om gangen, uten innebygd svar
• Planlegg en oppfølging: kan du utdype det?

Planlegg samtalen, ikke bare spørsmålene

Rekkefølgen har mye å si. Begynn med noe lett og kjent, slik at gjesten kommer inn i rytmen, og ta de vanskeligste spørsmålene når tilliten er etablert. Avslutt med et spørsmål som lar gjesten si noe du ikke har spurt om, for det er ofte der den beste setningen ligger gjemt.

Tenk også på hvor samtalen skjer. Om høsten foregår mye innendørs, og et rom med mye ekko eller summende kjøleskap gjør opptaket vanskeligere å høre på. Spør gjesten på forhånd om det finnes et stille sted, og gå gjennom rommet noen minutter før opptaket starter, bare for å lytte.

Avtal hvor lang tid dere har, og si det høyt når dere setter dere ned. Folk slapper av når de vet at det ikke tar to timer. Si også kort hva du skal bruke opptaket til, så ingen blir overrasket senere.

Ha en reserveplan for dager når gjesten er sliten eller kortsvart. Et par konkrete eksempler å spørre om kan redde en stiv start.

• Lett start, vanskeligste spørsmål i midten, åpen avslutning
• Lytt i rommet før du setter opp noe
• Si hvor lang tid du trenger og hva opptaket skal brukes til

Praktiske forberedelser som hører hjemme i planen

Selv om denne teksten handler om forberedelsen, hører noen praktiske punkter med. Send gjesten en kort melding dagen før med tid, sted og hva dere skal snakke om, uten å røpe alle spørsmålene. Det gir trygghet uten at svarene blir innøvde.

Regn med litt ekstra tid til å komme frem når det er mørkt, glatt eller dårlig vær. En forsinket oppstart spiser av tiden du har sammen med gjesten, og stresset følger deg inn i samtalen. Ta heller en tidligere buss og bruk de ekstra minuttene på å lese spørsmålene en siste gang.

Pakk en liten mappe eller skriv ut arket med spørsmål. Telefonen kan gå tom for strøm i kulden, og skjermen er irriterende å se ned på under en samtale. Papir er stille, og du kan notere stikkord underveis uten at det høres i opptaket.

Til slutt: ta med noe å skrive med, og hold deg til det du har forberedt som utgangspunkt, ikke som manus.

• Send tid og sted dagen før
• Planlegg ekstra reisetid i mørke og vær
• Ha spørsmålene på papir som reserve

Slik øver du i løpet av høsten

Forberedelse er et håndverk som blir bedre med repetisjon. Finn en venn, en kollega eller en nabo og øv på å intervjue dem om noe helt hverdagslig, for eksempel hvordan de lærte å lage en bestemt rett. Ta opp samtalen med telefonen og hør på den etterpå, og legg merke til hvor du avbryter og hvor du lar stillheten stå.

Skriv deretter om spørsmålene og prøv på nytt med samme person. Du vil merke at svarene blir mer detaljerte når spørsmålene blir bedre. Det er en rask måte å lære seg forskjellen på åpne og lukkede spørsmål, og det koster ingenting.

Sett deg et lite mål per uke i stedet for å prøve å bli god på alt på en gang. Én uke handler om research, neste om rekkefølge, den tredje om å la gjesten snakke ferdig. Etter noen uker har du en rutine du kan ta med deg inn i vinteren.

Ta vare på arkene dine. Å se hvordan spørsmålene dine utvikler seg, er en stille og konkret måte å se fremgang på.

• Øv med en venn om et hverdagstema
• Hør på opptaket og noter hvor du avbryter
• Ett fokus per uke, ikke alt samtidig