Hva betyr dekkbilder, og hvorfor trenger intervjuet dem

Hva ordet faktisk betyr

Dekkbilder er alle bildene i en reportasje som ikke viser den som snakker. Navnet kommer av at de dekker over intervjuet: mens du hører svaret, ser du noe annet enn et ansikt. Det kan være hendene til en snekker, en dør som åpnes, en gate i regnvær eller en kaffekopp på et bord. Mange nybegynnere tror at et intervju er selve reportasjen. I praksis er intervjuet lydsporet, og dekkbildene er det som gjør at tilskueren får se det samtalen handler om. Som lydinstruktør ser jeg ofte at gode svar blir stående alene på skjermen i for mange sekunder, fordi ingen har filmet noe å legge over.

Ordet brukes i hverdagen på alle redigeringsrom, også der de som jobber heter noe helt annet enn journalist. Når en fotograf sier at hun trenger mer dekk, mener hun enkelt og greit flere bilder som kan ligge over en stemme. Det er ikke et fint ord, men det er presist, og det er lett å huske når du står ute med kameraet og lurer på hva du skal filme videre.

Hvorfor klipperen trenger mer enn du tror

Når intervjuet skal kortes ned, blir det hopp i bildet. To setninger som ikke hører sammen i tid, ser ut som en feil hvis personen sitter likt i begge. Et dekkbilde skjuler overgangen, og tilskueren merker den ikke. Det er den mest praktiske grunnen til at du skal filme mer enn du synes du trenger. Klipperen, som ofte er deg selv, vil nesten alltid mangle bilder, nesten aldri ha for mange.

Det finnes også en rytmisk grunn. Et intervju på to minutter uten variasjon føles langt, selv om innholdet er godt. Skifter bildet hvert fjerde til åttende sekund, holder oppmerksomheten seg bedre. Det betyr ikke at alt skal klippes fort. Rolige, lange bilder passer til rolige temaer. Poenget er at du har et valg når du sitter ved tidslinjen, og valget får du bare hvis du har filmet det på stedet.

Varianter du bør ha med hjem

Tenk i tre størrelser: totalbilde, halvnært og detalj. Totalbildet viser stedet, halvnært viser personen i arbeid, og detaljen viser hendene, verktøyet eller teksten på en dør. Har du alle tre fra samme sted, kan du bygge en liten sekvens som føles naturlig og som tilskueren forstår uten forklaring. Hold hvert bilde i minst ti sekunder, selv om du bare kommer til å bruke fire. De ekstra sekundene i begynnelse og slutt er det klipperen trenger for å kunne overtone eller kutte rent.

Husk også bevegelse. Et stille bilde av en benk sier lite, men en person som setter seg på den, sier noe. Vent på handlingen i stedet for å jage rundt. Ha kameraet stødig eller på stativ, og bevegelsen skal komme fra det du filmer, ikke fra deg. Hvis du går med kameraet, gå sakte og bøy knærne.

• Totalbilde som viser hvor vi er
• Halvnært bilde av personen i handling
• Detaljbilde av hender, gjenstander eller tekst
• Et bilde med bevegelse inn eller ut av rammen

Bilderekkefølge: slik henger bildene sammen

Rekkefølgen er ikke tilfeldig. En enkel regel er å gå fra vid til nær, slik at tilskueren først forstår rommet og deretter kommer inn på detaljene. Skifter du fra et nært bilde til et annet nært bilde av noe helt annet, oppleves det som et hopp. Skal du hoppe, la bildestørrelsen eller vinkelen endre seg tydelig, ellers ser det ut som en feilklipp.

Dekkbildet bør dessuten passe til det som blir sagt i det øyeblikket. Snakker personen om verkstedet, vis verkstedet. Snakker hun om en vanskelig periode, kan et rolig bilde uten for mye aktivitet fungere bedre enn noe pent og fargerikt. Bildet skal støtte ordene, ikke konkurrere med dem. Det er en vane som bygges opp ved å se på egne klipp og spørre om bildet hjalp eller forstyrret.

Vanlige feil høsten gir deg

Nå om høsten skifter lyset raskt, og det merkes på dekkbilder. Filmer du først en ute-scene i sol og deretter en i overskyet vær, ser de ikke ut til å høre til samme dag. Filmer du dekkbildene rett før eller rett etter intervjuet, får du mest mulig likt lys. Regn kan være en fin del av bildet, men ha da en plan for å beskytte kameraet og lydutstyret.

Den andre vanlige feilen er å filme alt fra samme høyde og avstand. Stå litt lavere, gå litt nærmere, ta samme motiv to ganger fra forskjellig vinkel. Det koster deg et par minutter på stedet og sparer deg for mye irritasjon ved redigeringen. Til slutt: lyden. Et dekkbilde med god omgivelseslyd, som skritt eller en dør, gir klipperen enda et lag å jobbe med.

• Skift lysforhold så lite som mulig mellom bildene
• Varier høyde, avstand og vinkel på samme motiv
• Ta opp noen sekunder omgivelseslyd for hvert sted

Slik øver du før neste oppdrag

Velg et sted du kjenner, for eksempel inngangen til et bygg eller en travel gate, og sett av tjue minutter. Film ti bilder som kunne dekket en samtale om stedet: to totalbilder, fire halvnære og fire detaljer. Se gjennom dem etterpå og legg dem i en rekkefølge som forteller en liten historie uten ord. Sjekk hvilke som er uskarpe, rystet eller for korte.

Gjør det samme igjen en annen dag, og sammenlign. De fleste ser fremgang allerede andre gang, fordi blikket for hva som trengs begynner å sette seg. Det er akkurat det vi øver på i kursmodulen om dekkbilder og bilderekkefølge: ikke å lage vakre enkeltbilder, men å komme hjem med nok variert materiale til at fortellingen kan bygges.