Knappemikrofon eller håndholdt mikrofon: hva passer best for nybegynnere

To mikrofoner, to måter å tenke lyd på

På kveldskursene våre stiller deltakerne nesten alltid det samme spørsmålet: skal jeg bruke knappemikrofon eller håndholdt mikrofon? Svaret avhenger av hva slags opptak du skal lage, og hvor mye du kontrollerer rundt deg. Som instruktør i bilde og foto sitter jeg ofte ved siden av Kari Nygård når hun går gjennom lyd, og jeg ser hvor fort et godt bilde mister verdi når lyden er dårlig.

Knappemikrofonen er den lille mikrofonen som festes på klærne, vanligvis på brystet. Den sitter fast, er nesten usynlig i bildet og følger den som snakker. Den håndholdte mikrofonen holder du selv, og du fører den mellom deg og den som blir intervjuet. Begge kan gi god lyd, men de stiller helt ulike krav til deg som reporter.

I denne sammenligningen ser jeg på fire ting: hvor lett utstyret er å bruke alene, hvordan det låter i et rom med litt bakgrunnsstøy, hvor mye det synes i bildet og hvor mye øvelse det krever. Til slutt kommer en anbefaling for deg som er nybegynner eller driver en liten bedrift.

Knappemikrofon: det som taler for den

Det største pluss er at du får hendene fri. Når mikrofonen sitter fast på jakken, kan du konsentrere deg om kamerabildet, om å lytte til svaret og om å stille oppfølgingsspørsmål. Mange nybegynnere underviser jeg i å rette blikket mot personen, ikke mot utstyret, og da hjelper det enormt at mikrofonen allerede er på plass.

Avstanden mellom munn og mikrofon holder seg stabil, selv om personen snur seg litt eller gestikulerer. Det gir jevnt lydnivå gjennom hele samtalen og færre overraskelser i etterarbeidet. I øvelsene våre merker deltakerne raskt forskjellen: opptakene med knappemikrofon trenger sjelden justering av volum mellom svarene.

Mikrofonen er også liten nok til at den nesten forsvinner i bildet. Du får en rolig, ryddig innramming uten at en stor mikrofon dekker kragen eller trekker blikket bort fra ansiktet. For intervjuer der du vil at seeren skal følge personen og ikke redskapene, er dette ofte det beste valget.

• Hendene er fri til kamera, notater og kontakt med gjesten
• Jevn avstand til munnen gir jevnt lydnivå
• Liten og diskret i bildet
• Passer godt til rolige samtaler innendørs

Håndholdt mikrofon: styrker og svakheter

Den håndholdte mikrofonen har sin egen styrke: du kan flytte den raskt. Skal du ta korte uttalelser på et sted med mange mennesker, er det praktisk å rekke fram mikrofonen, få svaret og gå videre. Du kan også trekke den nærmere når omgivelsene blir støyende, og det gir et tydeligere signal enn en mikrofon som sitter en halv meter fra munnen.

Ulempen er at du må holde den stødig. Hånden som holder mikrofonen blir lett sliten, og små bevegelser gir lyd av gnissing og dunk. Nybegynnere glemmer ofte å holde samme avstand, så lydnivået svinger fra spørsmål til svar. Jeg har sett mange opptak der gjesten ble nesten borte fordi mikrofonen sakte sank.

Den synes også mer i bildet, og for noen blir den en barriere. Enkelte som intervjues blir stive når en mikrofon holdes foran ansiktet. Da mister samtalen litt av den naturlige flyten som du ønsker deg i en rolig reportasje, særlig hvis du skal bruke svarene i en historie med en rød tråd.

Slik skiller de seg i praksis

La oss ta et vanlig oppdrag: du skal intervjue en butikkeier i lokalene hennes en høstdag, med litt trafikk utenfor og en kjøleskapsvifte i bakgrunnen. Med knappemikrofon festet ti–femten centimeter under haken får du stemmen tydelig, og vifta blir en dempet bakgrunn. Med håndholdt mikrofon må du holde den jevnt hele veien og samtidig følge med på kameraet.

Støy er en hovedsak. Begge typer plukker opp omgivelser, men håndholdt gir deg muligheten til å justere avstanden underveis. Knappemikrofonen krever at du tar støykontrollen før opptaket: lytt i hodetelefoner, steng vinduet, slå av det som surrer. Det er en vane vi trener på i modulen om lyd, og den kommer deg til gode uansett utstyr.

Når det gjelder tid, bruker du litt lenger på å feste knappemikrofonen og skjule kabelen, men du sparer det inn senere. Den håndholdte er raskere i gang, men dyrere i oppmerksomhet underveis. Veier du dette mot hverandre, kommer knappemikrofonen best ut for planlagte intervjuer med én person.

• Planlagt intervju innendørs: knappemikrofon
• Raske uttalelser i trafikk eller folkemengder: håndholdt
• Støy må kontrolleres før opptak, uansett type

Anbefalingen vår for nybegynnere og små bedrifter

Mitt råd er å begynne med knappemikrofon. Den gir deg stabil lyd med minst mulig stress, og du kan bruke kreftene på intervjuet og bildet. For en liten bedrift som vil lage en enkel presentasjon av en medarbeider eller en kunde, er dette den tryggeste veien til lyd som ikke trenger å reddes i etterkant.

Når du har kontroll på plassering og nivå, kan du legge til en håndholdt mikrofon for situasjoner der du beveger deg og må være rask. Da vet du allerede hva god lyd høres ut som, og du kan bedømme valget ut fra hva oppdraget krever, ikke ut fra hva som ligger i kameraet.

Vi øver begge deler på kursene, men starter alltid med knappemikrofonen. Deltakerne får feste den, teste nivå, lytte til omgivelsene og gjøre samme opptak flere ganger med små endringer. Slik bygger du en følelse for lyd som varer, og som du kan overføre til annet utstyr senere.

Små grep som gjør forskjellen

Uansett hvilken mikrofon du velger, finnes det noen vaner som lønner seg. Fest knappemikrofonen midt på brystet, unngå tykke stoffer som skurrer mot den, og legg kabelen i en liten løkke slik at den ikke trekker i kragen. Be gjesten snakke litt før opptaket, og se på nivåmåleren mens du lytter i hodetelefoner.

Ta alltid en kort prøve og spill den av. Det tar et halvt minutt og sparer deg for mange timers skuffelse. I høstmånedene er det også lurt å tenke på tørt hår og jakker som knitrer, og på regn på vinduer som kan høres selv når det virker stille.

Husk et reservebatteri i lommen og la mikrofonen bli med inn i sjekklisten din. Få ting er mer frustrerende enn et perfekt intervju med lyd som falt ut midt i svaret. Ro i forberedelsene gir ro i opptaket, og det merker både du og den du snakker med.

• Fest midt på brystet, ti–femten centimeter under haken
• Legg kabelen i en løkke
• Gjør en kort lydprøve og lytt i hodetelefoner
• Ha reservebatteri tilgjengelig