Sjekkliste for dekkbilder: dette bør du avklare før du bestemmer deg
Før du tar kameraet med ut, lønner det seg å gå gjennom en enkel liste over dekkbilder og rekkefølge. Slik får klipperen nok variert materiale til intervjuet.
Hvorfor en liste før opptaket
Dekkbilder er bildene som ligger over intervjuet mens personen snakker: hendene som arbeider, lokalet, verktøyet, veien dit. De blir ofte det som rekker minst tid, fordi intervjuet tar all oppmerksomheten. Da står du igjen med tre skakke klipp og et intervju som ser likt ut hele veien.
En liste før du bestemmer deg for opplegget hjelper fordi den tvinger deg til å tenke på klippebordet mens du fortsatt står på stedet. Spørsmålet er ikke hva som ser pent ut, men hva fortellingen trenger for å bli forstått uten at noen sier det høyt.
I disse høstukene, med tidlig mørke og skiftende lys, er det ekstra viktig å bestemme på forhånd hvilke bilder som må tas mens det fortsatt er dagslys. Listen under er den vi går gjennom på kursene, i den rekkefølgen vi mener er mest nyttig.
Spørsmål om innholdet
Begynn med å skrive ned hva intervjuet faktisk handler om, i én setning. Hver gang personen nevner noe konkret, bør det finnes et bilde du kan legge over. Snakker hun om et verksted, trenger du verkstedet. Snakker han om en vane, trenger du vanen i bruk.
Gå så gjennom intervjuspørsmålene dine og marker hvilke som vil gi svar du kan illustrere. Svar om følelser og meninger trenger ofte ikke dekkbilder, og kan stå i bilde med ansiktet. Svar om steder, handlinger og ting trenger nesten alltid bildestøtte.
Til slutt: avklar hva som ikke skal filmes. Noen ting er privat, noen rom er ikke klarert, og noen personer vil ikke være med. Det er enklere å avtale dette før enn å fjerne klipp etterpå.
- Hva kan jeg vise i stedet for å la personen forklare?
- Hvilke svar trenger bildestøtte, og hvilke ikke?
- Hva har jeg ikke lov til eller ikke lyst til å filme?
Variasjon i størrelse og vinkel
Et vanlig mønster er å filme alt fra samme avstand. Resultatet blir en rekke likedannede klipp som er vanskelige å sette sammen. Tenk i tre størrelser: et totalbilde som viser hvor vi er, et halvnært bilde som viser hva som skjer, og et nærbilde av detaljen.
Ta hver av dem med litt luft i begynnelsen og slutten. Hold kameraet i ro i minst ti sekunder per bilde, selv om du tror du bare trenger tre. Klipperen kan alltid korte ned, men kan ikke forlenge noe som ble avbrutt for tidlig.
Bytt også vinkel. Et bilde fra øyehøyde, ett litt lavere og ett over skulderen gir deg valg. Dersom du har tid, film den samme handlingen to ganger fra ulike steder, så kan klippet falle naturlig når handlingen fortsetter.
- Totalbilde, halvnært bilde og nærbilde av hver handling
- Minst ti sekunder rolig opptak per bilde
- Samme handling filmet fra to vinkler når det er tid
Bevegelse, ro og stativ
Avgjør tidlig hva som skal filmes på stativ og hva som skal filmes håndholdt. Rolige bilder av lokaler, gjenstander og ansikter bør stå stille. Håndholdt passer best når du følger en person som går, eller når stedet er trangt og du ikke har plass til stativ.
Unngå å svinge kameraet fra side til side for å vise «litt av alt». Slike panoreringer blir sjelden brukt. Velg i stedet en klar start og en klar slutt, og la bevegelsen ha et formål, for eksempel å følge en hånd fra bordet til verktøyet.
Sjekk også at fokus og lysmåling er låst før du begynner. Et dekkbilde som skifter lysstyrke midt i klippet er vanskelig å bruke. På kursene øver vi på å låse både eksponering og fokus på den delen av bildet som betyr noe.
Rekkefølge og struktur på bildene
Rekkefølgen du filmer i er ikke den du skal klippe i. Tenk likevel på en enkel struktur: først et bilde som plasserer seerne, så bilder som følger handlingen, og til slutt et bilde som kan avslutte reportasjen rolig.
Skriv gjerne en kort bildeliste på en lapp, fra stedet vi starter til stedet vi avslutter. Kryss av for hvert bilde du har fått. Slik oppdager du mens du fortsatt er der at du mangler et mellombilde, for eksempel et nærbilde som binder to klipp sammen.
Bilder som viser handling gir bedre overganger enn bilder som bare viser ting. Når personen i intervjuet snakker om å begynne på noe, trenger klipperen et bilde av nettopp det å begynne: en dør som åpnes, en hånd som tar fatt.
- Etablerende bilde først, avslutningsbilde sist
- Kort bildeliste på lapp, med avkrysning underveis
- Minst ett mellombilde som kan binde to klipp sammen
Praktisk kontroll før du reiser hjem
Før du pakker sammen, spill gjennom opptakene raskt på kameraets skjerm. Se etter uskarpe klipp, bilder med uvedkommende personer og lyd som overdøver alt. Det tar fem minutter og sparer deg for å måtte komme tilbake.
Sjekk at du har nok dekkbilder til hele intervjuets lengde, ikke bare til begynnelsen. En vanlig feil er å bruke alt batteri og alt minne i første halvdel av dagen og ha lite igjen til avslutningen.
Lag en enkel notis med hva som ble filmet, hvor og når. Hvis du kommer tilbake til materialet noen uker senere, er det slike notater som gjør at du finner riktig klipp igjen. Merk også filer med tydelige navn før du flytter dem over til maskinen.
En sjekkliste for dekkbilder handler om å tenke på klippingen mens du fortsatt står på stedet. Avklar hva intervjuet trenger, film i tre størrelser, bestem hva som skal stå stille, hold en enkel rekkefølge og se gjennom opptakene før du drar. Da får klipperen materiale å jobbe med, og du slipper å lete etter bilder som aldri ble tatt.
Ingrid Haugen
Hovedinstruktør, intervjuHar jobbet med videoreportasje i over ti år og underviser i intervju og historiestruktur.
Ta kontakt
E-post: [email protected]