Slik bruker vi stativ, målebånd og enkle hjelpemidler til rolige intervjubilder

Stativet er det første vi setter opp

På kursene starter vi alltid med stativet, ikke med kameraet. Et stabilt stativ gjør at deltakerne slutter å tenke på hendene og begynner å tenke på bildet. Vi bruker vanlige fluidhoder som er enkle å justere, og vi lar alle bygge opp og ned stativet flere ganger før de filmer noe som helst.

Det høres kjedelig ut, men det er her mange nybegynnere mister rolige bilder. Et kamera som står på et bord, en stabel bøker eller i hånden gir små bevegelser som forstyrrer intervjuet. Når stativet står vannrett og fast, kan du konsentrere deg om gjesten og samtalen.

Vi viser også hvordan du setter beina i forskjellig høyde på ujevnt underlag, for eksempel i en trapp eller på et gulv med fall. Et lite vaterpass på hodet er nok for å sjekke at horisonten holder seg rett gjennom hele opptaket.

• Sett stativet vannrett før du monterer kameraet
• Lås alle skruer og test at hodet ikke glir
• Hold beina innenfor gangområdet så ingen snubler

Øyehøyde og avstand: to mål vi alltid sjekker

Et intervjubilde blir rolig når kameraet står omtrent i øyehøyde med den som snakkes med. Står kameraet for høyt, ser gjesten liten ut. Står det for lavt, blir bildet strengt. Vi lar deltakerne måle fra gulvet til gjestens øyne og stille inn stativet etter det, i stedet for å gjette.

Avstanden betyr også mye. Vi øver på å ha rundt to til tre meter mellom kamera og gjest, og la zoomen gjøre resten av jobben. Da blir ansiktet naturlig, uten at nesen og pannen strekkes. Et enkelt målebånd i kamerabagen løser dette raskt.

Til slutt ser vi på blikkretningen. Gjesten ser på intervjueren, som sitter like ved siden av kameralinsen, ikke rett inn i den. Vi lar deltakerne prøve begge deler og se forskjellen i opptakene, for da sitter det.

Lysretning med det vinduet du har

Vi er ikke avhengige av lysutstyr. Et stort vindu er ofte den beste lyskilden, og vi lærer deltakerne å plassere gjesten på skrå mot vinduet slik at lyset faller mykt på ansiktet. Vinduet bør være ved siden av eller litt foran gjesten, aldri rett bak.

Står gjesten med ryggen mot et vindu, blir ansiktet mørkt og himmelen overeksponert. Det er en vanlig feil, og vi lar deltakerne gjøre den med vilje én gang for å se hva som skjer. Deretter snur vi stolen og sammenligner bildene.

I mørke høstuker, når dagslyset forsvinner tidlig, snakker vi om hvordan du planlegger opptak til dagtid og hva du gjør når lyset likevel ikke strekker til. Tykke gardiner trekkes noen ganger helt igjen, og en vanlig bordlampe kan fungere som en enkel sidekilde.

• Vinduet skal være til siden, ikke bak gjesten
• Skru av blandet lys som gir ulik fargetone
• Test lyset med et kort prøveopptak

Bakgrunnen får tid før gjesten setter seg

Før gjesten kommer, ser vi på hva som står bak stolen. Planter som vokser ut av hodet, lysbrytere og stripete tapeter dukker opp i bildet uten at noen la merke til det. Vi går rundt i rommet med kamerabildet på skjermen og velger vegg eller hylle med ro.

Gjesten bør stå en meter eller mer foran bakgrunnen. Da blir det litt dybde i bildet, og skygger faller ikke rett på veggen. Det gjør at personen skiller seg fra flaten bak seg og at bildet virker mer profesjonelt, selv med enkelt utstyr.

Vi snakker også om hva bakgrunnen forteller. En ryddig kontorhylle gir en annen stemning enn et verksted, og begge kan passe, så lenge valget er bevisst. Deltakerne lærer å begrunne hvorfor de valgte nettopp dette stedet.

Utsnitt og en kort sjekk før opptaket

Vi bruker tre utsnitt på kurset: nærbilde, halvnært og helbilde. For de fleste intervjuer fungerer halvnært best, med litt luft over hodet og plass til hendene når gjesten gestikulerer. Vi viser hvordan tredjedelsregelen hjelper deg å plassere gjesten litt til siden, og la blikket peke inn i bildet.

Rett før opptaket går vi gjennom en kort sjekk sammen: stativ, høyde, lys, bakgrunn og utsnitt. Det tar to minutter, og det sparer ofte en hel time med forklaringer etterpå. Deltakerne får et eget kort å ha med seg i kamerabagen.

Vi oppmuntrer til å ta et kort prøveklipp og spille det av på skjermen før gjesten begynner å snakke. Noe ser ofte annerledes ut på en stor skjerm enn på en liten, og det er enklere å justere nå enn midt i samtalen.

• Gi litt luft over hodet, ikke kutt i pannen
• Hold blikkretningen inn i bildet
• Spill av ti sekunder før du starter på ordentlig