Slik bygger jeg sjekklisten før et oppdrag: kamera, lyd, strøm og lagring

Listen starter kvelden før, ikke i bagen

Når jeg skal ut på et intervjuoppdrag, begynner jeg ikke med å åpne kamerabagen. Jeg begynner med et ark og tre spørsmål: hvor skal vi være, hvor lenge skal vi filme, og hvem skal snakke. Svarene styrer alt som havner på listen. Et kort intervju i et stille kontor trenger noe helt annet enn en samtale utendørs ved vannkanten med vind og forbipasserende.

Jeg skriver svarene øverst på arket, og først deretter listen over utstyr. Det høres omstendelig ut, men det sparer meg for den kjente situasjonen der man står på stedet og oppdager at stativet ble igjen hjemme fordi man pakket etter vane og ikke etter oppdraget.

På kurset ber jeg deltakerne gjøre det samme. Du lager ikke en felles liste som passer til alt, men en grunnliste du justerer for hvert oppdrag. Grunnlisten er rammen, oppdragsspørsmålene fyller den ut.

• Sted, varighet og antall personer som skal snakke
• Inne eller ute, og hvor mye støy du kan vente
• Hvor lang tid du har til å rigge før opptaket

Kamera: det du glemmer er sjelden selve kameraet

Under kamerabolken på listen står kameraet selv nesten aldri først i tankene, for det glemmer man ikke. Det som forsvinner er det rundt: stativplaten, rengjøringsklut til linsen, ekstra linsedeksel, en liten lampe til å lese av innstillinger i et mørkt rom. Jeg har skrevet inn hver av dem fordi jeg en gang har manglet dem.

Jeg legger også inn en kort kontroll av innstillingene, ikke bare utstyret: bildefrekvens, oppløsning, hvitbalanse og eksponering. Står kameraet satt til noe fra forrige oppdrag, oppdager du det gjerne først når du ser materialet på en større skjerm.

Det jeg anbefaler deg, er å skrive kameralisten som en rekkefølge, ikke som en haug. Da følger du den fysisk gjennom bagen fra topp til bunn og vet at ingenting mangler når du lukker lokket.

• Stativ, stativplate og vater
• Linsedeksel, rengjøringsklut og solblender
• Innstillinger kontrollert mot dagens oppdrag

Lyd: kontroller før opptaket, ikke etterpå

Lydlisten er den jeg er strengest med, fordi dårlig lyd er vanskeligere å redde enn dårlig bilde. Knappemikrofonen skal ha ferske batterier, kabelen skal være hel, og hodetelefonene skal ligge i samme lomme hver gang. Jeg har en regel om at jeg aldri begynner et opptak uten å ha lyttet til minst tredve sekunder av testlyd.

Den testen avslører mer enn man tror: summing fra et kjøleskap, ventilasjon som slår seg på midt i en setning, tekstil som gnisser mot mikrofonen. Alt dette er enklest å løse mens intervjuobjektet fortsatt sitter foran deg og ennå ikke er blitt nervøs.

I sjekklisten skriver jeg også en reserveløsning, for eksempel en ekstra mikrofon eller et opptak på et separat apparat. Du trenger sjelden den, men når du trenger den, er den hele grunnen til at listen finnes.

• Ferske batterier i mikrofon og mottaker
• Testopptak på tretti sekunder med hodetelefoner
• Reservemikrofon eller ekstra opptakskilde

Strøm og lagring: de kjedelige punktene som redder dagen

Strøm og lagring føles som administrasjon, og derfor hopper mange over dem. Jeg skriver dem likevel inn med egen overskrift. Alle batterier skal være ladet kvelden før, ikke morgenen samme dag, og jeg teller dem når jeg pakker. Har du lyst på nøyaktighet, kan du merke dem med tape, så du vet hvilke som er brukt.

For lagring gjelder samme tankegang. Minnekortene skal være tomme og formatert i kameraet, ikke på maskinen, og jeg har alltid ett kort mer enn jeg tror jeg trenger. Et intervju som drar ut i tid, eller et tilfeldig dekkbilde du vil ta med, spiser plass raskere enn man regner med.

Til slutt legger jeg inn et punkt om hva som skjer etter oppdraget: hvor materialet kopieres, og at jeg ikke tømmer kortene før jeg har sikret kopi to steder. Det er en vane som koster ti minutter og kan spare et helt prosjekt.

• Alle batterier ladet kvelden før og talt ved pakking
• Minnekort formatert i kameraet og ett i reserve
• Materialet kopiert to steder før kortene tømmes

Slik gjør deltakerne det på kurset

På kurset lager hver deltaker sin egen liste, og jeg gir dem ikke en ferdig mal å skrive av. Jeg gir et oppdrag, for eksempel et kort intervju med en lokal håndverker, og så får de bygge listen ut fra det de selv tror de trenger. Deretter går vi gjennom den sammen.

Det mest lærerike er som regel hva som mangler. Noen glemmer strøm til lyden, andre tenker ikke på hvor de skal sitte for å høre samtalen. Når en liste har et hull, snakker vi om hvorfor, og deltakeren retter den selv. Slik blir listen deres, ikke min.

Etter første oppdrag lar jeg dem revidere listen. Den som har stått med et tomt batteri i hånden, skriver gjerne punktet om reservestrøm med understrek. Det er akkurat slik en god sjekkliste vokser fram: av erfaring, ikke av en mal.

Hold listen levende

En sjekkliste du skriver én gang og aldri rører, blir fort utdatert. Utstyret endres, oppdragene endres, og du lærer ting underveis. Jeg går gjennom min egen liste etter hvert oppdrag og stryker det jeg aldri bruker, og legger til det jeg savnet. Den er kort, men den stemmer.

Jeg har også lært at listen bør være lett å lese i dårlig lys og i hast. Korte punkter, avkrysningsbokser og en rekkefølge som følger bagen, fungerer bedre enn pene tabeller. Skriv den slik du faktisk kommer til å bruke den, ikke slik du synes den ser ryddig ut.

Høsten er en fin tid å gjøre dette på, fordi dagene blir kortere og lyset krever mer av deg. Da vil du merke raskt hva som mangler i bagen, og listen din får testet seg selv.